Kjøbenhavn den 10 October 1864.
Deres kongelige Højhed
har inderligt glædet mig ved Deres kjære [overstr: velsignede] Brev og de smukke, rigtbeaandede Digtninger, modtag min dybfølte Tak for Deres Naade og Hjertelag for mig. Man træffer i Verden Mennesker, man øieblikkelig og glad føler sig draget til, dette fornam jeg levende nu i Sommer, da jeg havde den uventede Ære og Glæde at samtale med Dem, min ædle / naadige Prinds. Det sidste Aar er gaaet saa smerteligt langt hen over mit Fædreland og saaledes ogsaa over mig; hver Solstraale gjør derfor godt og en saadan, riig og fyldig fornemmer jeg i Deres kongelige Høiheds Velvillie mod mig. Gud som har stillet Dem saa høit og saa rigt begavet Dem, vil bevare og velsigne [Deres kongelige Høihed i Aand og Hjerte rettet til:] Dem!
[overstr: hjerteligst] i allerdybeste Ærbødighed
H. C. Andersen.
[NB: ikke gotisk håndskrift, da det er til Sveriges kronprins]