Dato: 27. maj 1872
Fra: H.C. Andersen   Til: Henriette Oline Collin, f. Thyberg
Sprog: dansk.

712. Til Henriette Collin.

Nürnberg den 27 Mai 1872.

Kjære Fru Collin !

Fra Innsbruck skrev jeg Dem og Deres Mand til; Natten efter havde jeg et stort Uheld, der let kunde have blevet en Ulykke, men som jeg dog er sluppet godt fra, hvorfor jeg ikke nok som kan takke Gud. Jeg laae ikke godt i Sengen, Madratsen var lagt skjævt, jeg reiste mig op for at vilde rette der paa, det var sort Nat, jeg hældede mig til Siden og vilde støtte mig paa en Stol, som slet ikke var der og nu fik jeg Overbalance og styrtede paa Ho­vedet ud fra den meget høie Seng, væltede et Bord og rev to store Lyse­stager ned, den ene slog mig i Ansigtet saa jeg fik en Skramme lige over Næsen og det smertede meget. Naboerne vaagnede ved Alarmen, Bloch foer forfærdet ud af Sengen fik Lys tændt, hjalp mig op, vaskede Blodet af mit Ansigt, men jeg havde slaaet mit Knæ saa det snart var som en rød­guul Orange omgivet af brede, blaa, grønne og sorte Ringe, min Hofte, mit Been og min Tinding smertede mig og Alt er endnu i Dag med Grønt og Blaat, og jeg føler mig som »Masetto« mørbanket; det var en smertefuld Tour at kjøre til München, men jeg vilde der hen, da jeg jo der har en gammel Ven, Geheimeraad Gietl, Kongens Livlæge; han trøstede mig med, at om et Par Dage var Smerten fortaget og de forskjellige Couleurer vilde ogsaa være borte før jeg naaede Kjøbenhavn. Jeg maatte kjøre om i München, da jeg ikke kunde taale at gaae og paa Vandringen med Bloch for at vise ham de billedrige Sale paa Slottet, fik jeg ondt, blev svindel og maatte ud, mit Hoved var som slaaet itu. Igaar kom Bloch og jeg til Nürn­berg, overmorgen gaae vi over Hoff, Leipzig og Braunschweig hjem, men Breve til mig maa ikke sendes andet Sted nu, end til »Hamborg poste re­stante«.–Tak Deres Mand for hans Brev, det jeg imorges modtog her i Nürnberg; de »amerikanske Indlæg«, besvarer jeg ikke før jeg er i Dan­mark, om de da blive besvarede757, jeg har i Bunkeviis Sligt ! det er758 nu en heel Mani med at faae min Haandskrift. Gid jeg dog snart maatte faae bedre Efterretninger fra »Rosenvænget«, jeg læser med Angst hvert Brev hvori jeg kan vente Meddelelser derfra. Rimeligviis tager jeg en Ugestid til Basnæs naar jeg paa Hjemveien naaer Kjøbenhavn og glæder mig siden efter at komme til de kjære Mennesker paa »Rolighed«. Fra Jonas, som jeg beder Dem hilse, har De vel gode Efterretninger. Frøken Louise er vel, haaber jeg og har ikke min Hovedpine!«–Vil De hilse Wilhelm Boye og takke ham for hans Brev, han ønskede til en Dame i Hadersleb mit Portrætkort, men jeg har intet paa Reisen, senere skal han erholde det. Fru og Frøken Petersen ere vel nu komne hjem ! Ogsaa Fru Boye min Hilsen. Og nu lev hjertelig vel!

Deres trofast hengivne

H. C. Andersen.

Tekst fra: Se tilknyttet bibliografipost